Det eldste medlemmet i Drafns eldre, Finn Wang, døde 15/5 og ble begravet 30.05.2023. Finn ble nærmere 97 år og var aktivt medlem helt til det siste. Hans nevø, Morten Wang leder for Drafns eldre, holdt tale i begravelsen.
Kjære onkel Finn, Karin – familie og venner
Odd Nordstoga har laget en fin sang som starter slik; «En farfar i livet skulle alle ha»
Min versjon går slik: «En onkel Finn i livet skulle alle ha»
Familiens høvding og min onkel Finn Andreas Wang har gått bort i en alder av 96 år. Stavene er lagt
bort for godt og barn – barnebarn, oldebarn, familie og venner kjenner allerede på savnet og
sorgen etter at et flott menneske som har gått bort.
Finn ble født 14 juli i 1926 og vokste opp sammen med sin mor Dagrun, broren Erik og søster Inger.
Hans pappa Hans falt bort i ung alder. Moren Dagrun var et arbeidsjern av de sjeldne og drev alene
Schwarsgata kolonial samtidig som hun hadde 3 barn som skulle tas hånd om. Hun var et fantastisk
menneske og arbeidsom person som jeg husker godt fra tiden i Schwarsgata.
Mitt forhold til onkel Finn var tett og fint og knyttet seg i hovedsak til 3 sentrale komponenter,
nemlig
1)Familie, 2)jobb innenfor bank og finans samt 3)felles idrettsforening Ski og Ballklubben Drafn.
Finn var en familiemann og ekstremt stolt og gla i sin etter hvert store familie. 3 flotte
barn i Lars, Anders og Kirsti, masse barnebarn og etterhvert også en anselig mengde med oldebarn.
Han benyttet alle anledninger til å fortelle om sin familie og hvor stolt og gla han var for å ha
denne storfamilien rundt seg. Han fikk også et langt liv med sin kone Karin og jeg kan ennå huske
sammenkomster vi hadde som barn i huset både i Austadveien og Trollstien.
I moderne tid ble det flott og sentral leilighet på Union Brygge, Strømsø. Etter at han pensjonerte seg i en alder av 64 år
ble det flytting til byen og Finn ble en kjent og kjær person i bybildet by med daglige vandreturer
helt til det siste over broen Ypsalon og over til Bragernes og de fine gå trassene som der ligger. Finn
var en ivrig og stabil bruker av disse samtidig som han alltid måtte innom Bragernes torg for å
sjekke at alt var som det skulle der.
Vi har gjennom hele livet hatt god kontakt og kjemi, selv om aldersforskjellen var temmelig
nøyaktig 30 år. Jeg husker jeg i 1979 ringte Finn og ba om et personlig råd. Jeg ønsket å begynne i
bank og Finn var mannen å spørre til råds. Jeg spurte om hans vurdering og husker svaret hans
godt: Morten, du blir aldri rik av å arbeide i bank, men du kan få en sikker og forutsigbar jobb og
dersom du skikker deg vel kan du stige i gradene og få mange interessante muligheter fremtidig.
Jeg fulgte Finns råd den gangen og fikk over 40 års arbeidstid i bank og finans og angret aldri på
den beslutningen. Rådet fra Finn var treffende og jeg husker vi opp gjennom årene hadde mange
gode samtaler om bank og utviklingen innenfor bransjen hvilket Finn både var opptatt av og
oppdatert på helt til det siste. Han hadde renter i blodet og sluttet aldri å engasjere seg i
økonomisk utvikling både hjemme og ute.
Vårt forhold ble alt tettere i 2010 da jeg begynte i Finns gamle bank Sparebanken Øst og jeg
minnes med glede alle hans pop inn besøk til mitt bank kontor på Bragernes torg. 2- 3 ganger i
måneden stakk han innom for en prat og gjerne med utgangspunkt i problemer med nettbank og
personlige koder og passord. Sta som han var konkluderte . Sta som han alltid var med han alltid
med at det var benkensbankens systemer som husket hans koder feil og aldri han som i kampens
hete slo inn gale kombinasjons siffer. I disse treffene fikk han alltid tilkjennegitt sitt syn på bankens
ledelse som han karakteriserte som både vrange og vanskelige når det gjelder å gi han de riktige
rente vilkårene. Alt var så meget bedre før var hans konklusjoner i så måte.
Vårt tredje og tetteste kontaktpunkt de seneste årene var gjennom Drafns eldre hvor Finn var
medlem og jeg ble klubbens leder i 2015. Møtene i klubben er alltid siste mandag i måneden og
prosedyrene forut var faste og forutsigbare. Søndag ettermiddag ringte Finn og vi avtalte henting
og kjøring kvart i 5 utenfor Meny butikken på Union Brygge dagen etter på mandagen.
Telefonsamtalen ble alltid avsluttet med parkerings instruksjon fra Finns side og viktigheten av å
stoppe bilen på riktig side av parkerings skiltet for å unngå bot ble alltid fremhevet sterkt i disse
avtalene.
Finn kom til alle disse møtene helt til det siste hvor Quiz og 3 manns lag var blant møtenes faste
innslag. Finn bidro sterkt til disse Quiz svarene spesielt på spørsmål som gikk tilbake i tid. Han var
på vinnerlaget i både mars og april møtene og ble belønnet med en halv flaske vin og mye heder og
ære. Helt klar i toppen til det siste og en imponerende husk og kunnskaps base.
Finn var gjennom alle år medlem i Ski og Ballklubben Drafn som var hans klubb. Født og oppvokst i
den grønne Schwarsgaten på Strømsø hvor mange av klubbens mest sentrale personer og spillere
vokste opp. Administrative oppgaver innenfor økonomi og revisjon var selvsagte og lå godt til
Finns kompetanse.
I en alder av 60 år begynte han å trene mer systematisk for å gå lang løp på ski
og Finn har mange merker og gode tider å vise til i både Birkebeinern og Haugern i godt voksen
alder. Finn var fysisk aktiv helt til det siste selv om både sykkelen og skiene var satt bort og
erstattet av staver og daglige gåturer i nærmiljøet. Han hadde verv både som leder og
styremedlem i Drafns skigruppe gjennom en årrekke.
Finn fikk hederstegnet i Drafn i 1983 og ble
som eldste medlem i klubbens historie slått til Ridder av Drafns orden i 2010 i en alder av 83 år
med følgende devise:
Om noen er født med ski på beina, så må det være Finn
Om noen er grønne langt inn i sjela, så må det være Finn
Du finnern på skauen sommer som vinter, først i flokken av de grønne menn
Takk Finn for din herlige innsats og for at du er alles venn.
Finn hadde klare meninger om mangt og meningers mot. Han var aldri redd for å si fra, men på en
saklig og god måte som gav Finn den respekt og integritet han fortjente. Til tross for disse
meningers utvekslingene kan jeg aldri huske at Finn snakket dårlig eller stygt om noen andre
mennesker
Finn var et genuint snilt og positivt og godt menneske som ønsket at alle mennesker rundt seg
skulle ha det bra til enhver tid. Han satte seg selv aldri i sentrum, tok ikke mye plass, men du viste
hvor du hadde Finn og kunne stole på hans lojalitet i enhver situasjon.
De siste årene snakket han
mye om savnet av kamerater som var falt fra underveis i livet generelt og savnet etter sin lillebror
og min far Erik spesielt som plutselig falt bort i 1975 bare 48 år gammel. Når Finn en sjelden gang
var i litt dårlig humør minte jeg han på hvor heldig han hadde vært med livet og fått dette i gave i
dobbelt så lang tid som sin broder Erik med samme utgangspunkt.
Stavene er lagt bort for alltid, jeg kommer til å savne onkel Finn for det flotte mennesket han var
og hans verdier og menneskesyn vil for alltid for meg bestå som en rettesnor i livet.
Takk for reisen onkel Finn, hvil i fred.
Morten Wang
